Torsdag 3.september kl. 10-12

Torsdag 3.september kl. 10-12

Mor, kjære mor, installasjon, Kunstnernes Hus 2014. Fotografi av Christina Leithe Hansen

 

Eivind Slettemeås // Jesper Alvær
VERDI KUNST POLITIKK

Gjennom forelesningsrekken VERDI KUNST POLITIKK vil vi diskutere hvordan kunstpolitikk kan ivareta og anerkjenne kunstens mange verdier. Utfra sine erfaringer, analyser og praksiser inviterer vi foreleserne til å snakke om verdi, kunst og politikk. Først ut er Eivind Slettemeås og Jesper Alvær.


Sted: Hordaland Kunstsenter
Tid: Torsdag 3.september kl. 10-12


Framtidsruiner – stedets politikk og tradisjonens gnissel
Framtidsruiner ble initiert avHarpefoss hotell i 2013 og avsluttes i 2015 med fem prosjekter som undersøker hvordan minner og hukommelse virker på framstillingen av kollektive fortellinger og av steders allmennkarakter.Kunstprosjektene involverer lokale aktører gjennom en slags fadderordning, der grensene mellom verk og egen selvfremstilling blir flytende. Framtidsruinene undersøker kunstens og det offentlige rommets transformasjonspotensial, der tradisjonell kunnskap og stedsfølsomhet møter modernitetens verdiskapings- og vekstparadigme.

Med utgangspunkt i de ulike prosjektene vil foredraget omhandle muligheter for kunst til å skape alternative verdidebatter, som verken er politisk instrumentelle eller økonomiske incentiver.

Eivind Slettemeås (f. 1974) er billedkunstner utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen, 2000. Han har utgitt Kunst og prekariat på Torpedo Press i 2008, vært redaktør for flere kunstbøker, antologier og artists’ books og mangeårig forlagsansvarlig i Torpedo Press. Som kurator og konsulent for kunstprosjekter i det offentlige rom jobber han for tiden med et prosjekt for Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune som omhandler bygging av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen. Han er daglig leder for Harpefoss Hotell med ulike prosjekter som residency, galleri og Harpefoss poesifestival.

Harpefoss Hotell


Der da her nå
Jesper Alværvil snakke om sitt arbeid med utgangspunkt i en uferdig tekst som i hovedsak ser på bruk av metode og ironi. I presentasjonen vil han legge fram konkrete eksempler fra sine siste to utstillinger (Mor, kjære mor (Kunstnernes Hus Oslo, 2014) og Kompetense (Fotograf Galerie Praha, i samarbeid med Isabela Grosseova, 2015).

Om det viser seg ønskelig vil presentasjonen til slutt skifte format og avslutte med en praktisk metodisk gjennomgang.

Jesper Alvær (f. 1973) er ansatt som stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo avd. Kunstakademiet, med prosjektet Work, work. Prosjektet tematiserer arbeids- og økonomiske forhold omkring produksjonen av kunst og kunstnerisk kontekst på den samtidige kunstscenen. Jesper Alværs arbeid baserer seg ofte på ansettelsesprosesser, langvarige undersøkelser av ulike kulturelle fenomener, overføringer og utvekslinger. Store deler av produksjonen tar utgangspunkt i delvis skjulte prosesser og situasjoner, som igjen tar opp tema som tilgjengelighet, etiske prioriteringer og distribusjon av informasjon.

KHiO /Jesper Alvær
Stipendiatprogrammet /Jesper Alvær

 

VERDI KUNST POLITIKK
Kunstnere skaper store verdier i samfunnet, men sitter igjen som økonomiske tapere. Dette er en av konklusjonene som stadig kommer frem i levekårsundersøkelser og utredninger av kunstnerøkonomien i Norge. Men hva vil «store verdier» si i denne sammenhengen? Og hva betyr det å være en «økonomisk taper»?

Innad i kunstfeltet er vi ofte opptatt av kunstens egenverdi. Men i norsk kunstpolitikk og samfunnsdebatt kan det synes som om kunstens egenverdi sjelden legitimerer kunstens plass, og det er ingen selvfølge å se kunst og kultur som en naturlig del av samfunnet. Når vi skal diskutere kunsten må vi først legitimere den før vi kan diskutere den. Kunstnerpolitikk har lange tradisjoner på venstresiden, hvor man gjerne har argumentert for at kunsten er et gode for alle menneskers liv i et fritt samfunn. Venstresiden står imidlertid i fare for å drive detaljstyring av kulturpolitikken og dermed også kunsten. Med en høyrevending i norsk politikk kan det se ut som om det nå er økonomien som skal legitimere kunstens plass i samfunnet. For at kulturen skal kunne generere økonomisk inntjening må den i større grad enn tidligere operere på økonomiens premisser. Når økonomisk vekst ses som et gode i seg selv, mister vi da kulturens egenverdi av syne? Burde vi med økonomien heller tilrettelegge for å utvikle kunsten, fremfor å bruke kunsten som redskap for vekst eller andre politiske motiv?

Som kunstnere må vi være aktive, og finne måter å arbeide på som ikke kompromisser våre egne verdier. Kunstneriske praksiser er ofte motivert av ønsket om å jobbe med den kunstneriske prosessen, med det å oppnå eksponering og anerkjennelse som mål fremfor økonomisk gevinst. Samtidig er vi ofte medskyldige i gentrifiseringsprosesser og står i fare for å kalles kulturelle entreprenører. Hva er kunstneres ansvar overfor eget arbeid, resultater og som aktør i større samfunnsprosesser, og hvordan kan vi være oss dette ansvaret bevisst?

 

Forelesningsrekken VERDI KUNST POLITIKK er støttet av Frida og Olav Rustis Legat og Billedkunstnernes Vederlagsfond.