Les og last ned Øyenskygger her.

Les og last ned Kunstnernes Veiplan i Tid og Sted 1994 her.

Høsten 2014 var det 20 år siden Kunstnernes Veiplan (KV) ble lansert av det tverrfaglige kunstfeltet i Bergen. Dette var en synliggjøring av og en reaksjon på Bergen kommunes manglende plan for den profesjonelle kunsten i byen. Siden 1994 har mye endret seg, og BKFH markerer dette ved å reaktivere den opprinnelige veiplanen. Vi har invitert kunstnergruppen Ytter til å se tilbake på og gjøre en statusoppdatering – hva har endret seg og hva er dagens utfordringer på det bergenske kunstfeltet?

Bakgrunn for prosjektet

”Et maleri er både billigere, nyttigere og vakrere enn et asfaltert rektangel på samme størrelse”
Kunstnernes Veiplan, Tid og Sted (Bergens Tidende), oktober 1994

Da Bergen kommunes kulturmelding kom i 1993 var den rettet mot de store institusjonene,
samt mot arbeid med barn og ungdom. Det var ikke satt av kommunale midler til profesjonell kunstnerisk virksomhet, og alle søknader om kulturmidler ble behandlet på lik linje med andre sosiale tiltak. Kunstnernes Veiplan (KV) protesterte mot at store deler av byens kunst- og kulturliv var utelatt fra kulturmeldingen.
Hovedaktørene bak KV var Tone Tjemsland, Jørgen Blitzner og Jon Skjærdal. KV ble utformet som en alternativ kunstnermelding hvor Bergens kunstnerne gikk tverrfaglig sammen og beskrev sine behov og gjorde sine prioriteringer. Bergens Tidende (BT) viet et helt helgemagasin til KV, slik at budskapet ble spredd til både befolkningen og politikerne. Det ble opprettet kontakt mellom kunstnerne og politikerne, og forhandlinger igangsatt. Samlet var kravet på 17 mill. til profesjonell kunst- og kultur.
Resultatet ble utarbeidelsen av Bergen kommunes kunstplan mellom 1994-96, hvor det i løpet av en tiårsperiode skulle bevilges 36 mill. til kunstfeltet. KV var instrumentell her, da kunstplanen inneholdt hovedpunktene fra veiplanen.

Kunstnernes Veiplan 20 år – Øyenskygger

Som yngre generasjon billedkunstnere i Bergen oppfatter vi i BKFH-styret KV som et referanseverk. Det er flere grunner til det: At kunstnerne gikk tverrfaglig sammen om handlingsplanen, at KV ble viet stor plass i BT som en tilstandsrapport om profesjonell kunst, og det at KV la store føringer for hvordan Bergen kommune utarbeidet sin kunstplan i 1994-96 (det ryktes at kunstplanen er en blåkopi av KV). Når det i dag snakkes om Bergen kommunes store satsninger på det profesjonelle kunstfeltet, og når det fra andre steder i landet hintes om at man burde se til Bergen, så er det den 20 år gamle KV som ligger til grunn.

Vi er glade i å feire, og vil gjerne jubilere og fremheve det gode arbeidet som den gang ble gjort. Samtidig ser vi at mange av utfordringene som ble beskrevet i KV fortsatt er aktuelle. Mye kan fortsatt blir bedre, og vi mener at KV fortsatt er relevant i dag: Vi ønsker å gjenopplive den.

Ytter har valgt å se på tre områder: Kunstneres økonomiske forhold, kunstens plass i medieoffentligheten og internasjonalisering av kunstfeltet. Gjennom ulike tilnærminger og tekster har de laget kunstavisen Øyenskygger – en publikasjon som mer enn noe annet gir plass til kunsten, på kunstens premisser.

BKFH ønsker å takke Ytter for en fantasisk publikasjon, og for at de utvidet oppdraget til også å omfatte en utstilling av billedkunstner Nina Grieg og en tekst om hennes arbeid av forfatter Erlend Erichsen.

Vi vil også takke Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Frida og Olav Rustis Legat for pengestøtte.